Politiet tar lappen fra partyløver

Politiet i Rogaland inndrar førerkortet til ungdommer som fester i helgene. Men har de egentlig adgang til det?

(Opprinnelig trykket i Stud.Jur. 1/2010.)

At rusmidler og bilkjøring ikke hører sammen er en kjent sak. Det var ikke bare Thomas Nodland (20) som ble overrasket da politiet valgte å ta fra ham førerkortet fordi han hadde festet i helgene. Mediene kunne også fortelle at så mange som 15 andre personer i Rogaland har blitt fratatt førerkortet med tilsvarende begrunnelse. Nodland valgte å ta saken sin til tingretten, men fikk ikke rettens medhold i at inndragelsen var ugyldig.

Hjemmel?
Det spørsmålet som umiddelbart melder seg er om politiet har et lovgrunnlag for å ta fra en person førerkortet på grunn av alkoholbruk uten at han faktisk er blitt stoppet i en promillekontroll. Den nødvendige lovhjemmelen finnes i veitrafikkloven § 34 femte ledd, som slår fast at politiet kan inndra førerkortet «for en bestemt tid eller for alltid» fra en person som «ikke er edruelig» hvis «hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det».

Den nærmere grensen for politiets myndighet etter bestemmelsen er uklar. Ordlyden er ikke særlig oppklarende, men bruken av uttrykket «edruelig» tyder på at det skal mer til enn vanlig alkoholnytelse. Forarbeidene gir heller ingen spesiell veiledning, og av rettspraksis finnes det foruten saken mot Thomas Nodland bare en sak i lagmannsretten (LB-2007-147041), og denne gjaldt narkotikamisbruk.

Lagmannsrettsdommen la i den nevnte saken til grunn at det må foreligge et misbruk for at vilkåret om manglende «edruelighet» skal være oppfylt. Bare regelmessig og hyppig bruk kunne ifølge retten karakteriseres som et misbruk – dette til tross for at det her var snakk om narkotikabruk. Retten fant at det manglet slik hyppighet, og kjente inndragelsesvedtakene ugyldige.

Vilkår til besvær
Siden alkohol er et lovlig rusmiddel er det sannsynlig at det må stilles høyere krav til hyppighet og regelmessighet enn ved narkotikabruk. I saken mot Thomas Nodland var begrunnelsen for inndragelsen av førerkortet utstrakt festing og alkoholbruk i helgene. Om dette kan karakteriseres som misbruk er i beste fall tvilsomt.

Imidlertid er det ikke tilstrekkelig at det foreligger et misbruk av en slik karakter at vilkåret om manglende «edruelighet» er oppfylt. Kun hvis «hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det» kan inndragning foretas. Gjennom dette vilkåret kommer koblingen til bilkjøring klart til uttrykk. Risikoen for fremtidig kjøring i påvirket tilstand må altså trekkes inn ved vurderingen av om sertifikatet skal inndras.

På dette punktet svikter tingretten når den opprettholder politiets inndragelse med den begrunnelse at «den manglende edruelighet ikke må være tilknyttet føring av motorvogn for at hensynet til trafikksikkerheten tilsier at inndragning kan finne sted». Nodlands alkoholbruk begrenset seg til helgene. I hverdagene – hvor han typisk kjører bil på grunn av jobb – er det ikke bevist at han konsumerer så mye som en dråpe alkohol.

Forsiktighet
Det er også problematisk om politiet skal påvirke folks alkoholvaner med veitrafikkloven som utgangspunkt. I den sammenheng må man også ha i bakhodet at varig inndragning av førerkort etter klar EMD-praksis er en «criminal punishment» i relasjon til EMK artikkel 6. Skal man åpne for regulering av folks alkoholvaner på generelt grunnlag må det altså være en klar hjemmel for dette i lov. Veitrafikkloven § 34 femte ledd kan ikke være tilstrekkelig.

Hvis man trekker tråden videre til dobbeltstrafforbudet reiser nye spørsmål seg. Hvordan kan man for eksempel forsvare at en person fratas førerkortet (straffes) for en rekke forhold som han allerede er bøtelagt for?

Det er mye som kan tyde på at bestemmelsen var ment som en snever sikkerhetsventil. Det er i alle fall lite sannsynlig at lovgiver har sett for seg at den skal anvendes overfor de som er litt ivrige til å feste i helgene. Tap av førerkort kan dessuten være av stor betydning for den som rammes. I en del tilfeller vil det bli umulig å utøve sitt yrke eller komme seg til arbeidsstedet. Det er med andre ord mye som taler for en forsiktig anvendelse av regelen i veitrafikkloven § 34 femte ledd.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.