Den 14. tilleggsprotokollen til Den europeiske menneskerettskonvensjonen vil føre til en langt mer effektiv saksbehandling i menneskerettsdomstolen. Ytterligere reformer er også på gang.
(Opprinnelig trykket i Stud.Jur. 2/2010.)
Seks år etter at EMKs 14. tilleggsprotokoll ble åpnet for tiltredelse vil den endelig tre i kraft 1. juni i år. Behovet for reformen har lenge vært stort, men til tross for dette så det lenge ut til at protokollen aldri skulle tre i kraft. Årsaken til dette er at den russiske nasjonalforsamlingen, Dumaen, nektet å ratifisere protokollen. Fordi enstemmighet er nødvendig kunne Russland på denne måten blokkere reformen i årevis.
Stort reformbehov
Ratifikasjonen fra Russland kom imidlertid i seneste laget. På grunn av det sterkt økende antall individklager, og avskaffelsen av menneskerettskommisjonen i 1998, hadde situasjonen de siste par årene blitt helt kritisk. Reformbehovet var stort, og over 100 000 saker lå på vent.
Som en slags nødløsning ble det i fjor vår laget en midlertidig tilleggsprotokoll; protokoll 14. Denne nødløsningen innebar at de viktigste endringene kunne tre i kraft for enkelte land, men hadde den ulempen at saksbehandlingen ble forskjellig alt ettersom den midlertidige protokollen var ratifisert av et land eller ikke. Når protokoll 14 nå endelig trer i kraft vil det igjen bli like regler i alle land.
Mer effektiv saksbehandling
Formålet med protokoll 14 er i hovedsak å filtrere sakene på en bedre måte enn tidligere. For å oppnå dette vil det for det første bli mulig å avvise saker der klageren ikke har lidt en «significant disadvantage» hvis saken har blitt vurdert av nasjonale domstoler og EMD ikke finner grunn til å se nærmere på den. Dette vil hindre at domstolen bruker tiden på unødvendige småsaker.
For det andre vil en dommer alene kunne nekte saker fremmet hvis de er «manifestly ill-founded». Disse enedommeravgjørelsene kan ikke ankes, og vil unektelig føre til en mer effektiv saksbehandling. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om ordningen er tilstrekkelig rettssikker. Forhåpentligvis blir denne avgjørelseskompetansen forbeholdt de helt håpløse sakene.
En tredje nyvinning er at en komité bestående av tre dommere vil kunne avgjøre enklere saker. Komiteen skal både ha kompetanse til å avvise saker og til å avsi realitetsavgjørelser. Det forutsettes imidlertid at komiteen kun skal gå inn på realiteten i saker der det foreligger fyldig EMD-praksis.
EU inn i varmen
I tillegg til å effektivisere saksbehandlingen åpner protokoll 14 også for at EU som sådan kan tiltre EMK. Dette vil innebære at EU må stille med en egen dommer, og at saker i EU-systemet kan klages inn til EMD. Samtidig vil EMK bli bindende innad i EU-systemet. Dette vil antagelig føre til en langt mer smidig integrasjon av EMK- og EU-rett.
Interlaken og fremtiden
EMDs utvikling stopper imidlertid ikke med protokoll 14. Allerede et par dager etter at Russland leverte sitt ratifikasjonsinstrument åpnet nemlig Europarådets konferanse i Interlaken i Sveits. Der møttes alle rådets medlemsland for å diskutere EMDs fremtid, med spesielt fokus på å bedre domstolens effektivitet.
Det ble ikke oppnådd enighet om en konkret handlingsplan i Interlaken. Istedet ble det utarbeidet en felles erklæring der EMDs fremtid ble skissert. Partene ble enige om at individklagesystemet fortsatt skal være domstolens bærebjelke. Imidlertid er de åpne for enda strengere filtrering av saker i fremtiden.
I forlengelsen av dette ønsker partene at domstolen skal ha økt fokus på viktige pilotsaker, for deretter å avgjøre senere saker ved raskere behandlingsmåter, for eksempel behandling i komité. Samtidig ytres det et ønske om at EMD skal benytte seg av klarere og mer forutberegnelige standarder i fremtiden.
På bakgrunn av erfaringene med protokoll 14 var det også et ønske partene imellom at EMDs statutter i fremtiden skilles ut av konvensjonen. Dermed vil det bli langt vanskeligere å hindre reformer på den måten Russland har gjort de siste årene. For å få til et slikt system må imidlertid nok en endringsprotokoll på plass, og det kan ta sin tid.
Kilder:
– ECHR blog (http://echrblog.blogspot.com)
– “Protocol no 14. ECHR and Russian non-ratification: The current state of affairs“, Harvard Human Rights Journal vol. 22, s. 293-318
