Høyesterett i storkammer har i dag (17. mars 2025) avsagt en svært prinsipiell dom om rekkevidden av den frie bevegeligheten for personer etter EØS-avtalen, som garantert vil finne sin plass i fagets lærebøker. I dommen slutter et enstemmig storkammer seg til EFTA-domstolens rettsoppfatning i samme sak, nemlig at det også i EØS-retten gjelder en rett for “økonomisk inaktive” til å returnere til sin egen hjemstat.

Selv om den er prinsipielt interessant, er Høyesteretts dom verken overraskende eller i noe spenningsforhold med tidligere rettspraksis. Det som gjør avgjørelsen interessant er, for det første, at Høyesteretts storkammer enstemmig slutter seg til EFTA-domstolens rettspraksis i saker som Jabbi og Campbell, og bringer den trygt “hjem” til vår nasjonale rett.

For det andre avviste storkammeret underveis en rekke innvendinger staten i årevis har fremholdt mot EFTA-domstolens praksis i prosesser for norske domstoler, EU-domstolen, og for EFTA-domstolen selv. Dagens dom i storkammer setter skapet ettertrykkelig på plass, slik at det for fremtiden neppe kan være rom for ytterligere omkamper om hvor vidt det foreligger en generell rett til fri bevegelighet for økonomisk inaktive i EØS – inkludert en rett til retur til egen hjemstat sammen med familemedlemmer.

I det følgende foretar jeg en “lynanalyse” av Høyesteretts dom. Jeg kaller denne analysen for en “lynanalyse” fordi den er en nedskriving av mine umiddelbare tanker etter å ha overhørt domsavsigelsen og deretter lest dommen for første gang. Analysen har nødvendigvis blitt til på kort tid, med den følge at risikoen for feil og mangler er stor. Likevel håper jeg noen har nytte av analysen.¹Av åpenhetshensyn finner jeg det verdt å nevne at jeg har hatt uformell kontakt med tiltaltes hovedforsvarer fra tiden etter at lagmannsretten avsa dom i saken, og diskutert en del av de EØS-rettslige problemstillingene med henne. Jeg har imidlertid ikke vært engasjert/hatt noe oppdrag i forbindelse med saken, og min interesse i den er rent faglig.

• 1
  Av åpenhetshensyn finner jeg det verdt å nevne at jeg har hatt uformell kontakt med tiltaltes hovedforsvarer fra tiden etter at lagmannsretten avsa dom i saken, og diskutert en del av de EØS-rettslige problemstillingene med henne. Jeg har imidlertid ikke vært engasjert/hatt noe oppdrag i forbindelse med saken, og min interesse i den er rent faglig.