Den 7. juli sendte Barne- og familiedepartementet samt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet et forslag til “lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier” på høring. Essensen i lovforslaget er at det innføres en aldersgrense på 15 år for bruk av “sosiale medier”, og at tilbyderne av “sosiale medier” plikter å gjennomføre alderskontroll. Den foreslåtte loven definerer “sosiale medier” så vidt at kravet til alderskontroll vil ramme alle internettjenester som lar brukerne opprette en profil og knytte kontakt med andre brukere, samt gjør det mulig å laste opp og publisere innhold uten redaksjonell kontroll.
Lovforslaget er problematisk av flere grunner. Høringsnotatet er dessuten preget av manglende utredning, eller i det minste manglende vilje til å synliggjøre de rettslige utfordringene med den foreslåtte loven og den manglende effektiviteten den vil ha. Det er lett å være enig i at det trengs regulering av de store sosiale mediene, men dette lovforslaget vil ikke på noen måte bidra til å løse utfordringene. Å lese høringsnotatet gjorde meg derfor rett og slett så irritert at jeg ble nødt til å skrive et høringssvar.
I høringssvaret peker jeg på det jeg mener er de mest sentrale rettslige problemene med lovforslaget. Prinsipielt viktigst er de negative konsekvensene på ytrings- og informasjonsfriheten – ikke bare for barn, som forslaget tar sikte på å sensurere, men også for alle voksne. For eksempel vil jeg tippe at en del voksne kan avstå fra å bruke helt lovlige sosiale medier som kanskje ikke oppleves som “stuerene” (tenk Gaysir.no eller Tinder) dersom de blir bedt om å logge inn med BankID når de skal registrere en konto.
Den rettslig sett mest åpenbare hindringen for lovforslaget er imidlertid EØS-retten. Etter både e-handelsdirektivet og Digital Services Act (DSA) er det kun vertsstaten til en internettjeneste som kan vedta generelle regler som regulerer tjenesten. Mottakerstater (som Norge hovedsakelig er) forbys ifølge disse EU-rettsaktene å vedta generelle regler om internettjenester. At mottakerstatsregulering om aldersgrenser for bruk av internettjenester er forbudt har også både EU-kommisjonen og EU-domstolens førstegeneraladvokat Maciej Szpunar lagt til grunn nylig.
Folkerettsnerden i meg ble dessuten litt opphengt i virkeområdebestemmelsen (lovforslaget § 3), som er så vid at alle tilbydere av sosiale medier over hele verden underlegges loven. Dette er i strid med folkerettens jurisdiksjonsregler. Til forskjell fra de andre to problemene er det riktignok mulig å unngå dette med en bedre formulert virkeområdebestemmelse.
Det er kommet inn såpass mange høringssvar at regjeringens nettside med alle høringssvarene er overbelastet (kun drøyt 2000 av de visstnok nærmere 5000 høringssvarene som har kommet inn er publisert de). Mitt høringssvar er blant dem som ikke er publisert, men det kan lastes ned ved å klikke på lenken nedenfor.
Er aldersgrensen danmark har vedtatt nå ulovlig?
Hvis den innebærer å pålegge tilbyderne å utføre alderskontroll på en tilsvarende måte, ja.
Jeg finner lite informasjon om det danske tiltaket. Det virker som det kun er politisk enighet, og ikke noe endelig vedtatt lovforslag. Jeg finner heller ikke noen notifikasjon av tiltaket til Kommisjonen, slik alle EU/EØS-land er pålagt å gjøre før de innfører nye regler.