Author: Stian Øby Johansen

European integration – The EU’s Accession to the ECHR

This blog has been dead for a few months now. Part of the reason for this is that I have had to put a lot of effort into planning and writing my master thesis. I also attended the Hague Academy of International Law over the summer.

During my stay in the Hague I shared an apartment with the editor of the student-run blog of the Denver Journal of International Law and Policy, named The View From Above. I was thus invited to write a few blog posts about the main international organizations in Europe, and my thesis topic; the European Union’s accession to the European Convention of Human Rights.

All three of these articles have been published at TVFA this fall, and may be accessed through the following links:

A copy of all three articles is also available through the “Fortsett å lese” link below. However, I recommend reading them on TVFA through the links above. The copies enclosed here are mainly for archival purposes.
Continue reading “European integration – The EU’s Accession to the ECHR” →

Intervensjon i Libya

I forrige nummer av Stud.Jur. [altså: forrige blogginnlegg] skrev jeg om opprøret i Libya, og FN Sikkerhetsråds resolusjon 1970. Siden den gang har Sikkerhetsrådet tatt ytterligere grep, og vedtok 17. mars en ny resolusjon som autoriserer det internasjonale samfunn til å bruke makt for å beskytte sivile i Libya.

(Artikkelen er tidligere publisert i Stud.Jur. nr. 3/2011).

Det var ikke rent lite tautrekking som måtte til før Sikkerhetsrådet vedtok å opprette en såkalt flyforbudssone i Libya. Både Kina og Russland flagget tidlig at de vurderte å bruke sin vetorett. Forhandlingene dro ut, og lenge opprørerne så ut til å vinne kampen uten internasjonal hjelp var mulighetene for å få til en flyforbudssone små. Men når hellet snudde for opprørerne kom temaet for alvor på banen igjen.

Den kjølige holdningen til en vestlig intervensjon i nok et arabisk land ble først tinet av den Arabiske Liga. De ba den 12. mars Sikkerhetsrådet om å etablere en flyforbudssone over Libysk luftrom. Til tross for denne godkjennelsen fra araberlandenes regionale organisasjon var forhandlingsklimaet tøft. Land som Russland, Kina, Tyskland og Brasil kviet seg fortsatt. Continue reading “Intervensjon i Libya” →

Libya – folkeretten i aksjon

Uroen i midtøsten og nord-Afrika har spredd seg til Libya, og Gaddafis regime prøver i skrivende stund å slå ned opprøret med brutale midler. Situasjonen har eskalert så voldsomt at FNs sikkerhetsråd har vedtatt strenge sanksjoner.

(Opprinnelig publisert i Stud.Jur. nr. 2/2011. Artikkelen er skrevet før resolusjon 1973 om å opprette en flyforbudssone ble vedtatt).

Demonstrasjonene og opprørene i midtøsten og nord-Afrika har tiltrukket seg stor internasjonal oppmerksomhet. Verdens ledere ba både Mubarak og Ben-Ali om å respektere menneskerettighetene ved å sikre folkets demonstrasjons- og ytringsfrihet. Men det var først når opptøyene spredte seg til Libya at verdenssamfunnet involverte seg direkte.

Årsaken til dette ligger i måten uroen blir håndtert av Gaddafis regime i Libya. De har på brutalt vis forsøkt å slå ned opprøret. I følge uavhengige organisasjoner har hundrevis, og kanskje tusenvis blitt drept i voldelige sammenstøt. Blant annet har Gaddafi, i mangel av en tilstrekkelig slagkraftig hær, flydd inn leiesoldater som har angrepet sivilbefolkningen tilfeldig og brutalt. Det kommer også stadig rapporter om at flyvåpenet har blitt benyttet til å bombe sivile mål. Continue reading “Libya – folkeretten i aksjon” →

Krigsforbrytelser i Høyesterett

Den første krigsforbrytersaken i Norge på over 50 år fikk stor oppmerksomhet i pressen da den ble innledet ved Oslo tingrett i 2008. Rett før jul sørget imidlertid Høyesterett for at «krigsforbryter»-stempelet ble fjernet fra saken.

(Opprinnelig publisert i Stud.Jur. nr. 7/2010)

Den 41-årige nordmannen på tiltalebenken hadde vært tilknyttet en paramilitær enhet i Bosnia-Herzegovina, og medvirket til overgrep mot serbere i Dretelj interneringsleir i 1992. Blant annet for å ha medvirket til frihetsberøvelse av disse serberne, som ledd i et systematisk angrep rettet mot sivilbefolkningen, ble han tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Continue reading “Krigsforbrytelser i Høyesterett” →

Forsvarstale for en monistisk rettsordning

Det dualistiske prinsipp er hjørnesteinen i læren om forholdet mellom norsk rett og folkeretten. Er det åpenbart at det bør være slik? Eller er det heller en systemsvikt man burde benytte Grunnlovens 200-årsjubileum til å rette opp?

(Opprinnelig publisert i Stud.Jur. nr. 6/2010)

Folkeretten og norsk rett lever prinsipielt sett side om side. Om det oppstår motstrid mellom en intern lovregel og en folkerettsregel er det altså førstnevnte som i utgangspunktet skal gå foran. Til tross for vesentlige unntak har denne hovedregelen blitt lagt til grunn nærmest ubestridt siden grunnloven ble til. Continue reading “Forsvarstale for en monistisk rettsordning” →

EMD som krigsforbryterdomstol

Hva var gjeldende internasjonal strafferett i 1944? Dette var en av spørsmålene menneskerettsdomstolen i Strasbourg nylig måtte ta stilling til.

I midten av mai fikk saken Kononov mot Latvia sin endelige avgjørelse i EMDs storkammer. Grunnlaget for saken ble imidlertid lagt allerede i 1993. Latvias parlament vedtok da en lov som gjorde det mulig å straffe krigsforbrytelser, uavhengig av når de hadde blitt foretatt. Lovbestemmelsen ble altså gitt tilbakevirkende kraft.

Saken mot Kononov
Senere, i 2001, ble det reist tiltale mot Kononov. Etter flere runder i det latviske rettsapparatet ble han funnet skyldig i krigsforbrytelser foretatt da han var soldat i den røde armé under andre verdenskrig. Kononov klaget deretter saken inn for EMD, og påstod at tilbakevirkningsforbudet etter EMK artikkel 7 var krenket.

At nasjonal latvisk straffelovgivning ble gitt tilbakevirkende kraft i Kononovs disfavør var forholdsvis klart. Men, etter EMK artikkel 7 er det tilstrekkelig at handlingen var straffbar etter «international law» da den ble foretatt. Spørsmålet for EMD ble derfor hva som var gjeldende internasjonal strafferett i 1944. Continue reading “EMD som krigsforbryterdomstol” →

Strike two

For andre gang på bare tre måneder har regjeringen lidt nederlag i en sak for Høyesterett i plenum. Denne gangen var det deler av en forskrift som satt til side ved hjelp av den eksotiske bestemmelsen i Grunnloven § 106.

Stridens kjerne var det statlig eide Opplysningsvesenets fond, som er en av de største grunneierne i landet. De forvalter store deler av landets kirkeeiendom, deriblant 8 500 festetomter. Fondet har klare likhetstrekk med en stiftelse ved at fondets verdier og avkastning skal tilgodese kirkelige formål.

(Opprinnelig trykket i Stud.Jur. 4/2010.)

Forskrift til besvær
I 2007 ble det ved forskrift bestemt at alle statlige fond som eide festetomter skulle la festerne få innløse sine tomter til gunstigere vilkår enn det som følger av overgangsreglene i tomtefesteloven. For Opplysningsvesenets fond betydde dette et potensielt inntektstap på godt over en milliard kroner.

Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) bestemte seg for å utfordre denne forskriften i retten på vegne av Opplysningsvesenets fond. I desember 2008 tok de ut søksmål mot staten, med krav om at forskriften skulle kjennes ugyldig som stridende mot Grunnloven § 106. KA vant i tingretten, og staten anket saken direkte inn for Høyesterett. Continue reading “Strike two” →

EMD – en domstol i endring

Den 14. tilleggsprotokollen til Den europeiske menneskerettskonvensjonen vil føre til en langt mer effektiv saksbehandling i menneskerettsdomstolen. Ytterligere reformer er også på gang.

(Opprinnelig trykket i Stud.Jur. 2/2010.)

Seks år etter at EMKs 14. tilleggsprotokoll ble åpnet for tiltredelse vil den endelig tre i kraft 1. juni i år. Behovet for reformen har lenge vært stort, men til tross for dette så det lenge ut til at protokollen aldri skulle tre i kraft. Årsaken til dette er at den russiske nasjonalforsamlingen, Dumaen, nektet å ratifisere protokollen. Fordi enstemmighet er nødvendig kunne Russland på denne måten blokkere reformen i årevis. Continue reading “EMD – en domstol i endring” →

Politiet tar lappen fra partyløver

Politiet i Rogaland inndrar førerkortet til ungdommer som fester i helgene. Men har de egentlig adgang til det?

(Opprinnelig trykket i Stud.Jur. 1/2010.)

At rusmidler og bilkjøring ikke hører sammen er en kjent sak. Det var ikke bare Thomas Nodland (20) som ble overrasket da politiet valgte å ta fra ham førerkortet fordi han hadde festet i helgene. Mediene kunne også fortelle at så mange som 15 andre personer i Rogaland har blitt fratatt førerkortet med tilsvarende begrunnelse. Nodland valgte å ta saken sin til tingretten, men fikk ikke rettens medhold i at inndragelsen var ugyldig. Continue reading “Politiet tar lappen fra partyløver” →

Et skritt i retning meddomsrett

Ble juryordningen reddet ved plenumsdommen i fjor sommer? Dette spørsmålet måtte Høyesterett nylig ta stilling til, og svaret overrasker.

(Opprinnelig publisert i Stud.Jur. nr. 1/2010.)

En junidag i fjor avgjorde Høyesterett i plenum at den norske juryordningen har livets rett. Ordningen med domfellelse på bakgrunn av et rent ja/nei-svar fra juryen ble i seg selv ikke ansett å være i strid med kravet til begrunnelse som følger av EMDs praksis i tilknytning til EMK artikkel 6.

Forutsetningen for rettens standpunktet i jurysaken var imidlertid at «begrunnelseskravet blir tilfredsstillende ivaretatt på annen måte». I dommen, som er inntatt i Rt. 2009 s. 750, stilte retten dessuten opp retningslinjer for hvordan juryordningen må praktiseres for å oppfylle begrunnelseskravet. Continue reading “Et skritt i retning meddomsrett” →