Det dualistiske prinsipp er hjørnesteinen i læren om forholdet mellom norsk rett og folkeretten. Er det åpenbart at det bør være slik? Eller er det heller en systemsvikt man burde benytte Grunnlovens 200-årsjubileum til å rette opp?

(Opprinnelig publisert i Stud.Jur. nr. 6/2010)

Folkeretten og norsk rett lever prinsipielt sett side om side. Om det oppstår motstrid mellom en intern lovregel og en folkerettsregel er det altså førstnevnte som i utgangspunktet skal gå foran. Til tross for vesentlige unntak har denne hovedregelen blitt lagt til grunn nærmest ubestridt siden grunnloven ble til. Continue reading “Forsvarstale for en monistisk rettsordning” →

Hva var gjeldende internasjonal strafferett i 1944? Dette var en av spørsmålene menneskerettsdomstolen i Strasbourg nylig måtte ta stilling til.

I midten av mai fikk saken Kononov mot Latvia sin endelige avgjørelse i EMDs storkammer. Grunnlaget for saken ble imidlertid lagt allerede i 1993. Latvias parlament vedtok da en lov som gjorde det mulig å straffe krigsforbrytelser, uavhengig av når de hadde blitt foretatt. Lovbestemmelsen ble altså gitt tilbakevirkende kraft.

Saken mot Kononov
Senere, i 2001, ble det reist tiltale mot Kononov. Etter flere runder i det latviske rettsapparatet ble han funnet skyldig i krigsforbrytelser foretatt da han var soldat i den røde armé under andre verdenskrig. Kononov klaget deretter saken inn for EMD, og påstod at tilbakevirkningsforbudet etter EMK artikkel 7 var krenket.

At nasjonal latvisk straffelovgivning ble gitt tilbakevirkende kraft i Kononovs disfavør var forholdsvis klart. Men, etter EMK artikkel 7 er det tilstrekkelig at handlingen var straffbar etter «international law» da den ble foretatt. Spørsmålet for EMD ble derfor hva som var gjeldende internasjonal strafferett i 1944. Continue reading “EMD som krigsforbryterdomstol” →

For andre gang på bare tre måneder har regjeringen lidt nederlag i en sak for Høyesterett i plenum. Denne gangen var det deler av en forskrift som satt til side ved hjelp av den eksotiske bestemmelsen i Grunnloven § 106.

Stridens kjerne var det statlig eide Opplysningsvesenets fond, som er en av de største grunneierne i landet. De forvalter store deler av landets kirkeeiendom, deriblant 8 500 festetomter. Fondet har klare likhetstrekk med en stiftelse ved at fondets verdier og avkastning skal tilgodese kirkelige formål.

(Opprinnelig trykket i Stud.Jur. 4/2010.)

Forskrift til besvær
I 2007 ble det ved forskrift bestemt at alle statlige fond som eide festetomter skulle la festerne få innløse sine tomter til gunstigere vilkår enn det som følger av overgangsreglene i tomtefesteloven. For Opplysningsvesenets fond betydde dette et potensielt inntektstap på godt over en milliard kroner.

Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) bestemte seg for å utfordre denne forskriften i retten på vegne av Opplysningsvesenets fond. I desember 2008 tok de ut søksmål mot staten, med krav om at forskriften skulle kjennes ugyldig som stridende mot Grunnloven § 106. KA vant i tingretten, og staten anket saken direkte inn for Høyesterett. Continue reading “Strike two” →

Den 14. tilleggsprotokollen til Den europeiske menneskerettskonvensjonen vil føre til en langt mer effektiv saksbehandling i menneskerettsdomstolen. Ytterligere reformer er også på gang.

(Opprinnelig trykket i Stud.Jur. 2/2010.)

Seks år etter at EMKs 14. tilleggsprotokoll ble åpnet for tiltredelse vil den endelig tre i kraft 1. juni i år. Behovet for reformen har lenge vært stort, men til tross for dette så det lenge ut til at protokollen aldri skulle tre i kraft. Årsaken til dette er at den russiske nasjonalforsamlingen, Dumaen, nektet å ratifisere protokollen. Fordi enstemmighet er nødvendig kunne Russland på denne måten blokkere reformen i årevis. Continue reading “EMD – en domstol i endring” →

Ble juryordningen reddet ved plenumsdommen i fjor sommer? Dette spørsmålet måtte Høyesterett nylig ta stilling til, og svaret overrasker.

(Opprinnelig publisert i Stud.Jur. nr. 1/2010.)

En junidag i fjor avgjorde Høyesterett i plenum at den norske juryordningen har livets rett. Ordningen med domfellelse på bakgrunn av et rent ja/nei-svar fra juryen ble i seg selv ikke ansett å være i strid med kravet til begrunnelse som følger av EMDs praksis i tilknytning til EMK artikkel 6.

Forutsetningen for rettens standpunktet i jurysaken var imidlertid at «begrunnelseskravet blir tilfredsstillende ivaretatt på annen måte». I dommen, som er inntatt i Rt. 2009 s. 750, stilte retten dessuten opp retningslinjer for hvordan juryordningen må praktiseres for å oppfylle begrunnelseskravet. Continue reading “Et skritt i retning meddomsrett” →

En fersk kjennelse fra Høyesterett i storkammer slår fast at det er et ubetinget begrunnelseskrav ved ankenektelser også i sivile saker. Saken splittet Høyesterett i hele tre fraksjoner.

(Opprinnelig publisert i Stud.Jur. nr. 6/2009.)

Den 18. september avsa Høyesterett kjennelse i den tredje storkammersaken etter at den nye tvisteloven trådte i kraft (HR-2009-1818-S), og det var forståelsen av nettopp denne nye lovens § 29-13 annet ledd om lagmannsrettens ankenektelse som var sakens kjerne. Høyesterett delte seg i hele tre fraksjoner, og flertallet kom til at ankenektelser i sivile saker må begrunnes. Splittelsen står i sterk kontrast til fjorårets storkammerkjennelse om ankenektelse i straffesaker (Rt. 2008 s. 1674), hvor en enstemmig Høyesterett innførte et lignende begrunnelseskrav.
Continue reading “Splittet Høyesterett pålegger lagmannsretten begrunnelsesplikt” →