I løpet av de siste ukene har det dukket opp saker i media om at EØS-borgere, som i månedsvis eller årevis har jobbet eller studert i Norge, blir bortvist på grensa etter en kort utenlandstur. NRK har for eksempel rapportert om ei som har oppholdt seg i Norge siden 2019, og som reiste en kort tur til hjemlandet Polen for å delta i morens begravelse. Da hun returnerte til Norge etter et par dager ble hun bortvist på grensa – hun slapp altså ikke inn i landet, hvor hun leier leilighet sammen med sin kjæreste. Et par dager senere kunne VG fortelle om bortvisningen av en 18-åring som snart har fullført 2 år på videregående i Norge, og som returnerte til Norge etter et besøk hos familien i Østerrike. Alt tyder på at det er snakk om hundrevis, om ikke tusenvis av bortvisninger av denne typen. Dagens oppslag i Aftenposten, som jeg har bidratt til, føyer seg inn i dette mønsteret.
Min umiddelbare ryggmargsrefleks da jeg så de første oppslagene var at dette måtte være i strid med unionsborgerdirektivet, som er en del av EØS-avtalen:
Samtidig tenkte jeg at dette var så åpenbart problematisk at de fleste jurister måtte forstå dette – i alle fall de som jobber med rettsområdet i relevante departementer. Derfor antok jeg at relevante regler og/eller praksis ville bli korrigert umiddelbart etter at sakene ble kjent for disse gjennom medieoppslagene.
Så feil kan man ta. Siden det ikke skjedde noe som helst på en ukes tid sendte jeg Rett24.no noen kulepunkter om hvorfor disse bortvisningene var i strid med unionsborgerdirektivet artikkel 29. Dette resulterte i et oppslag på Rett24 den 28. april. Fortsatt skjedde det ingenting. Nå, over en uke senere, har Justisdepartementet fortsatt ikke gitt Rett24 noe svar på de spørsmålene de har stilt. Justisdepartementet har faktisk ikke en gang sagt “ingen kommentar”. De har unnlatt å svare overhodet. Det er, som jeg påpeker i fredagens Rett24-oppslag, rett og slett feigt.
Heldigvis er Norge fortsatt en rettsstat, og vi får håpe at domstolene rydder opp. Samtidig er inntrykket mitt etter de siste par ukene at få av advokatene som er involvert er kjent med unionsborgerdirektivet. Det er dessuten et mer generelt informasjonsbehov, særlig når ansvarlige myndigheter nekter å stille opp til intervjuer og debatter.
Dette blogginnlegget er et forsøk på å fylle dette behovet. Her skal jeg gjøre nærmere rede for hvorfor det er i strid med unionsborgerdirektivet å bortvise disse personene. Etter min mening er det opplagt at bestemmelsen i unionsborgerdirektivet artikkel 29(2) må tolkes slik at den innebærer et absolutt forbud mot å bortvise personer som (1) har oppholdt seg i Norge i over tre måneder mens de har arbeidet, studert, eller lignende, og (2) deretter reiser en kort tur utenlands.
Continue reading “Koronabortvisning av EØS-borgere og unionsborgerdirektivet artikkel 29(2)”